Økt autoritet gjennom forskning
Av Siv Senneset
Publisert på nett 7. mai 2019
Fra papirutgaven Arkitektnytt 04/2019
I 2015 startet forskningsprosjektet SMAP – «smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser». Nå er man i havn. Primus motor er arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.
– Vi tok initiativ til prosjektet fordi vi i økende grad så mange dårlige kontorløsninger. Vi så behovet for en håndfast standard som kunne benyttes i planlegging og etablering av kontorarbeidsplasser, sier Oddvar Skjæveland i Mellomrom Arkitekturpsykologi i Bergen.
Inspirert av bygningsstandardene WELL og BREEAM ble SMAP startet som et samarbeid mellom hovedpartnerne Mellomrom Arkitekturpsykologi og Høgskulen på Vestlandet. Forskningsprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2018, kostet 60 millioner kroner og ble finansiert av grunnbevilgning fra forskningsrådet, dugnad og kontantinnbetaling fra partnerne.
120 punkter
Skjæveland er fornøyd med kvaliteten på forskningsprosjektet som har resultert i to doktorgrader og en 120-punkts liste for å utarbeide gode kontor.
– Veilederen tar for seg hele prosessen fra oppstart med valg av beliggenhet for kontorbygning, tomt, transportmuligheter til kontoret, uteareal, utsikt, helsefaktorer, hovedgrep og bygningstruktur, til det smalner inn mot brukersituasjon, arbeidsplasskonsept, materialvalg, it-systemer, møblering og inneklima.
Samtidig understreker Skjæveland at det ikke er de fysiske løsningene som er viktigst, men prosess og brukermedvirkning.
– Vi kommer ikke i mål med å bare definere fysiske mål for en kontorarbeidsplass, det er ikke slik at «one size fits all». Valg av løsning er avhengig av brukerens verdier og behov. Vi benytter prosessbaserte verktøy og kartlegger brukerens behov, det handler om å skape en psykologisk forståelse, brukeren må føle seg delaktig i prosessen, forstå konseptet og fremgangsmåten.
Når man har dokumentert brukerens opplevelse, kan man implementere fysiske tilpasninger til brukerens behov.
– Vi ser dessverre mye av det første, det skapes et eierskap til prosessen for medarbeideren, men de fysiske og brukerstyrte tilpasningene uteblir. Det hele blir bare en innsalgsprosess for å få den ansatte med på laget, det er svært viktig at det er en reell medvirkning for å unngå en tillitskrise mellom ledere og ansatte, sier Skjæveland.
Har blitt feiltolket
Annetin Hurum, interiørarkitekt MNIL hos Asplan Viak, er over gjennomsnittet interessert i aktivitetsbasert arbeidsmetode (ABW). Hun støtter Skjævelands påstand om at brukermedvirkning er nøkkelen til suksess når vi skal etablere gode kontorarbeidsplasser.
– Brukerinnspillprosessen er vesentlig, gjennom workshops og samtaler må ledelsen bli klar over utfordringer som ansatte vektlegger i en omleggingsprosess, sier Hurum til Arkitektnytt på telefon fra Arendal.
Hurum problematiserer også bruken av aktivitetsbasert arbeidsmetode fordi mange ikke egentlig vet hva ABW er, og bruker det på feil måte.
– ABW har blitt allemannseie og et utvannet begrep, mange tror begrepet er synonymt med «free seating, clean desk» og åpent landskap. Det er helt feil, det handler ikke om å skape et kult fysisk kontorlokale, ABW er først og fremst et metodevalg, en arbeidsfilosofi som tilrettelegger for frihet til å velge selv. Frihet til å velge hvor og hvordan en skal jobbe, avhengig av arbeidsoppgaver og personlige behov. ABW går i hovedtrekk ut på at ingen medarbeidere eier en fast arbeidsplass, men at alle arbeidsplasser er tilgjengelige for alle, sier Hurum.
Ledende internasjonalt
ABW som begrep og arbeidsmetode ble etablert av Veldhoen + Company i Holland for 20 år siden. Hurum kom i kontakt med dem i 2013 og har deltatt på kurs, masterklasser, workshop og reiser for å bli kjent med arbeidsmetoden. Hurum samarbeidet med Veldhoen+ Company på det som kom til å bli et forbildeprosjekt for ABW.
– Eidsiva Bredbånd besluttet i 2013 at de hadde som mål å bli Norges mest attraktive arbeidsplass. En av hovedutfordringene til bedriften var plassmangel. De disponerte 1200 m2 og hadde ikke rom for å innlemme en eneste ekstra arbeidsplass, til tross for et stort behov. Det ble utarbeidet definerte soner for ulike arbeidstyper og aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid, høyt/lavt fokus osv, samt et stort sosialt fellesrom med resepsjon, kaffebar, sofa og møteplasser, sier Hurum.
Det ble også jobbet med en kulturendring, og ledelsen i Eidsiva bekrefter at det etter innføring av ABW ble registrert 55 prosent økt arbeidseffektivitet. De ansatte trekker frem økt forståelse, økt tilgjengelighet, dynamikk, rytme og variasjon som årsaker til at de blomstrer og presterer bedre.
Brukerstyrte prosesser
Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland favoriserer ikke de ulike kontortypene.
– Cellekontorer, åpne kontorlandskap og aktivitetsbasert arbeidsmetode (ABW) har alle sine kvaliteter og fortrinn, men det er brukerens behov og arbeidsoppgaver som må være med på å definere hvilke kontortype som er best.
Dokumentasjonen fra forskningsprosjektet SMAP er ennå ikke tilgjengelig for alle i bransjen – dette er regulert gjennom en kontrakt mellom forskningsrådet og de prosjektansvarlige, der bare en håndfull aktører får benytte kunnskapen, deriblant Mellomrom arkitekturpsykologi, Link Arkitektur og Statsbygg. Alle andre i bransjen må vente på at kunnskapen blir tilgjengeliggjort.
– Vi jobber med å få utarbeidet en forretningsmodell for å tilgjengeliggjøre kompetansen, dette kan løses gjennom en sertifiseringsordning og kursvirksomhet etter modell fra BREEAM, sier Skjæveland.
Brukermedvirkning som konkurransefortrinn
– Forskningsprosjektet SMAP er av internasjonal størrelse, og av stor betydning for arkitekt- og interiørarkitektprofesjonen. Ved å ha godt dokumentert forskning å vise til i sitt daglige virke, får en mulighet til å møte oppdragsgivere med større autoritet og faglig tygde. Det er utfordrende å «synse» i møtet med profesjonelle oppdragsgivere, men med SMAP som grunnlag vil det styrke faglig troverdighet og autoritet. Dessuten vil kompetanse på brukermedvirkning være et fortrinn i konkurranser når SMAP dokumenterer og øker konkurransekraften, avslutter Skjæveland.