Halvtomme kontorbygg åpner for mer enkeltkontorer
Av Oddvar Skjæveland
Publisert i DN 14.04.24
Mindre enn halvparten av de kontoransatte er til enhver tid i kontorbygget, og fire av fem rom står tomme. Det er tid for ommøblering og lett ombygging.
Tilstedeværelsen i kontorbygg er lavere enn folk tror, men særlig etter pandemien har den blitt veldig lav. Tellinger vi har gjort med etterprøvbar metodikk på nær 10.000 arbeidsplasser, viser at i 2023–24 er typisk kun halvparten av de ansatte i kontorbygget samtidig. Av disse er under en tredjepart til enhver tid på arbeidspultene, og andre romtyper er enda tynnere befolket.
Svingningene er store både gjennom uken og mellom ulike slags virksomheter og avdelinger, men mønsteret går igjen i store virksomheter i både privat og offentlig sektor.
I ett eksempel var aldri mer enn 190 av 600 pulter i bruk samtidig, og gjennomsnittlig var rundt 120 av pultene i bruk – altså gjennomsnittlig 480 tomme pulter.
Grunnene til fravær er mange: reiser, møter, sykefravær, hjemmekontor, permisjoner og så videre. Bare én dag med hjemmekontor per ansatt ukentlig flytter en femtedel av de ansatte hjem, så hvis man legger sammen alle disse faktorene, er det ikke så vanskelig å akseptere tallene.
I dette eksempelet gjorde virksomheten lette ombygginger og ommøbleringer og innførte en viss organisering av rombruken, med god tilfredshet og vesentlig lavere arealbruk.
I mange tilfeller reduserer man ganske smertefritt arealbruken med 30 til 50 prosent.
Vi kan anta at dersom man reduserer arealbruk per ansatt blant de noe over to millioner norske kontoristene fra typisk 30 kvadratmeter til fremdeles romslige 20 kvadratmeter, vinner man uten videre 20 millioner kvadratmeter. Det tilsvarer for eksempel over 150 nye regjeringskvartaler.
Slike reduksjoner skjer over en lav sko for tiden. En av de største statlige etatene har nylig satt 16 kvadratmeter pr ansatt som ny norm, så øvelsen er ikke forbeholdt de få. Omtrent en tredjepart av norske arbeidstagere er i statlig og kommunal sektor og burde være tilgjengelige for adekvate retningslinjer, som da også foreligger fra Statsbyggs side.
Det er veldig enkelt å oppnå disse gevinstene, og mange store virksomheter er for lengst i gang. Men hvorfor er vi ikke kommet mye lenger?
Overskuddet av arealer koster selvfølgelig i form av både penger og klima- og miljøbelastning. Dessuten sliter de fleste arbeidsmiljø for tiden med «den store tomheten» og har gått fra kontormiljø som skulle være sosiale og livlige, til de reneste pultørkener.
Hver tid krever sine løsninger og sin egen arkitektur, og frem mot 2030 vil behovene være helt annerledes enn de var i 2000.
Med den veldige mobiliteten og autonomien som er blitt vanlig blant arbeidstagere, kan man tenke seg mer multifunksjonelle, kompakte løsninger som tilbyr noe langt bedre og hyggeligere enn bare åpne kontorlandskap.
Hvert enkelt arbeidsmiljø ville få bedre helhetlige løsninger dersom man greier å redusere antallet tomme pulter, for eksempel ved at mindre arbeidsgrupper greier seg med litt færre pulter kontorer og deler litt på det.
Viktigst er det kanskje å designe små, dedikerte team-områder og tilstrekkelig mange enkeltkontorer og andre smårom, som folk så sterkt ønsker seg. Normalt ikke ett rom per ansatt, men i hvert fall nok til at alle vet det er ledig etter behov. Litt delingsøkonomi er nødvendig.
Med bedre planlegging kan man redusere både pultørkener og naturnedbygging. Og kanskje kan det stimulere andre utbyggingsbehov til å finne tilsvarende forenklede løsninger på sine behov.
I dette ligger også en appell til alle kontorister om å være med på nytenkningen.