Etter pandemien: Nye kontorer bør herme etter hjemmekontoret
Av Per Kristian Bjørkeng
Publisert i Aftenposten 25.01.2022
De fleste av oss er mer produktive i hjemmekoselige arbeidssoner enn på det vanlige kontoret, ifølge forskning.
Ingen hadde vel ventet at resultatet av en pandemi skulle bli at verdens kontorer måtte bygges om. Men viruset ser ut til å snu opp ned på hvordan det fysiske miljøet til kunnskapsarbeidere utformes.
Mange ledere vil nok bli overrasket over funnene i en undersøkelse gjort av selskapet Leesman. De har spurt flere hundre tusen kontoransatte i over 100 land om å sammenligne hjemmet og kontoret. Her er de dramatiske funnene:
Hele 84 prosent melder at hjemmet gjør dem produktive.
64 prosent synes at kontoret gjør dem produktive.
84 prosent ønsker å jobbe 0–3 dager ukentlig på kontoret etter pandemien.
Bare 16 prosent ønsker å jobbe 4–5 dager på kontoret.
Hjem er forskjellige og kan gi helt forskjellige arbeidsforhold. Noen egner seg helt klart ikke til jobbing. Likevel er Leesmans forskningsleder Peggie Roth ikke i tvil om at pandemien har avdekket et paradoks:
– Det gjennomsnittlige hjemmet ble designet for å bo i. Det gjennomsnittlige kontoret ble designet for å jobbe i. Likevel støtter hjemmet jobben bedre enn kontoret.
Hun tror ikke at vi fra nå av kan forvente at folk vil stå opp, dusje og spise frokost, for så å gå til kontoret uten å tenke seg om.
– I stedet vil folk gjøre et bevisst valg om hvor de vil jobbe hver dag, avhengig av hva de trenger å gjøre, tror hun.
Hva gikk galt?
I undersøkelsen fra Leesman er også medarbeidere på «utmerkede» kontorer spurt om sine erfaringer. De har langt mindre behov for å jobbe hjemmefra. Det tyder på at det er mulig å legge bedre til rette for produktivitet.
Men noe er altså galt med kontorer flest.
Tallene stemmer godt med norske observasjoner. Selskapet Mellomrom arkitekturpsykologi følger med på feltet. Til dem melder virksomhetene om en svak produktivitetsvekst i perioder da hele eller deler av staben jobbet hjemmefra.
Da hjemmekontoret ble avviklet under frislippet etter pandemien i oktober, telte Mellomrom ledige pulter hos en stor virksomhet i Oslo. De første dagene etter at kontoret åpnet var det bra med entusiastiske folk. Men så falt tallet raskt.
Siste del av perioden satt det folk på bare 20 prosent av plassene. Fire pulter sto altså ledig mellom hvert menneske.
Vil de ansatte bli tvunget tilbake på jobb etter pandemien? Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland tror ikke det. Arbeidsgiverne har ikke annet valg enn å bygge om kontorene for å konkurrere med hjemmekontoret, mener han. Ellers risikerer de å miste kompetanse.
Gjett hvilket kontor som er verst
Han kan hente mye støtte i forskning. Psykologene Craig Knight og Alex Haslam ga forsøkspersoner et sett sammenlignbare oppgaver i fire ulike kontormiljøer:
«Stramt kontor» (nakent og ryddig, et typisk moderne kontor).
«Beriket kontor (dekorert med plakater og potteplanter).
«Selvstyrt kontor» (dekorert, men forsøkspersonene kunne plassere pynten som de ville).
«Overstyrt kontor» (rommet ble omdekorert av forskerne foran øynene på kontorarbeideren, uten at de hadde innflytelse).
Forsøkspersonene på det dekorerte, selvstyrte kontoret presterte best. De utførte 30 prosent flere oppgaver enn på det stramme kontoret. Sistnevnte kom på bunnen av resultatlisten, selv om dette er det dominerende kontormiljøet i dag. Det berikede kontoret havnet i midten. Det optimale var altså både selvstyrt og koselig.
Utvidet hjerne
Forfatter Annie Murphy Paul trekker frem denne forskningen i boken «The Extended Mind» (2021). Den handler om hvordan vi mennesker i praksis bruker mye mer enn hjernen til å tenke med.
Boken bygger også på hundrevis av andre forskningsfunn. De aller fleste tyder på at det er helt feil å tenke på hjernen som uavhengig av omgivelsene. Både resten av kroppen og omgivelsene våre fungerer som en integrert del av tankeprosessen. Få steder blir dette mer tydelig enn på det moderne kontoret, ifølge Paul.
Vi åpner en videoforbindelse til forfatterens hjemmekontor i New Haven, Connecticut.
Åpent er feil
Et gjennomgående funn er at det er svært viktig for en ansatt å kunne lukke seg inne. En studie gjort av Harvard business school i Kina viste at ansatte både var mer innovative og produktive hvis de bare kunne skjule aktiviteten sin bak en gardin.
Forskerne tror at det å bli observert til enhver tid fører til en følelse av maktesløshet. Ansatte bruker da energi på hvordan de fremstår utad, i stedet for å konsentrere seg om arbeidet.
Men hva med de viktige, tilfeldige menneskemøtene i det åpne landskapet? En annen undersøkelse fra Harvard fulgte to selskaper over tid. Begge endret innredning fra båser til åpne landskap.
Det viste seg at de ansatte hadde både færre og mer overfladiske arbeidsrelaterte samtaler i de åpne rommene. Antall interaksjoner ansikt til ansikt falt faktisk med hele 70 prosent da selskapene åpnet opp.
Koselig av en grunn
Det typiske hjemmekontoret kunne ikke vært mer forskjellig fra det moderne, sterile og åpne kontoret. Hjemme er det privat og lite, gjerne mer koselig, og oftere stille.
Forskningen Annie Murphy Paul skriver om, er i tråd med tankegangen Mellomrom Arkitekturpsykologi har jobbet etter når de har utformet avdelingskontoret sitt på Frogner i Oslo.
Denne typen «aktivitetsbaserte» kontorer inneholder et titall ulike soner basert på ulike aktiviteter. En annen viktig forskjell fra et tradisjonelt kontorlandskap: Det skal alltid være et rom ledig i nærheten der man kan gå inn og konsentrere seg.
Poenget er at de ansatte skal kunne opprettholde en følelse av kontroll over arbeidshverdagen sin, selv om de ikke har den faste plassen. Arealbruken er omtrent som for et vanlig kontorlandskap. Dermed blir denne interiørstilen like bærekraftig som vanlige arbeidsmiljøer.
Hvorfor dominerer likevel det nakne og strenge kontorlandskapet i arbeidslivet generelt? Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland mener å ha svaret.
– En driver er selvsagt husleie. Men en annen driver er arkitektene, som de fleste kontormiljøer tegnes av. De elsker visuelt åpne kontorløsninger. Dessverre bommer arkitektene ofte på brukerbehov. Utgangspunktet deres er selve bygget, ikke brukeren, mener han.