Når data forteller ulike historier


Av Tonje Helvig, Arbeidsplassrådgiver


Nøkkelen til en helhetlig forståelse av arbeidsplassen

Har du vurdert å gjøre endringer på arbeidsplassen fordi det fysiske miljøet ikke fungerer optimalt? Da er metoden du velger for å kartlegge utfordringene avgjørende for om tiltakene treffer riktig. Men kan du være sikker på at én metode gir deg hele bildet?


Hva om du bare ser halve bildet?

Dersom du kun ser på tall for tilstedeværelse og bruk, kan du lett overse hvordan ansatte faktisk opplever arbeidsplassen. For eksempel kan en analyse vise god kapasitet, mens de ansatte opplever at det ikke er god nok plass. Ubalansen kan føre til tiltak som bommer på behovene og lar skjulte utfordringer ligge urørt. Resultatet? Feilrettede investeringer og et arbeidsmiljø som forblir uattraktivt.


Metodetriangulering: Veien til helhetlig innsikt

Ved å kombinere ulike metoder for datainnsamling, som kvantitative og kvalitative tilnærminger, får vi en mer helhetlig forståelse av de faktiske forholdene på arbeidsplassen. Denne metodiske tilnærmingen, kjent som metodetriangulering, gir et bedre grunnlag for å ta strategiske beslutninger.I en nylig kartlegging av arbeidsplassen i en større offentlig virksomhet benyttet vi tre ulike tilnærminger for å få en helhetlig forståelse:

  1. Kvantitative data – Spørreundersøkelse til alle ansatte, for å få innsikt i deres generelle erfaringer og behov.

  2. Kvalitative intervjuer – Samtaler med ledere for å forstå hvordan arbeidsplassen oppleves på et strategisk nivå.

  3. Fysiske observasjoner – Arealbrukskartlegging for å kartlegge faktisk bruk og tilstedeværelse på arbeidsplassen.

Resultatene pekte i én retning når vi så på de fysiske observasjonene gjennom arealkartleggingen – bygget hadde tilsynelatende god kapasitet. Samtidig avdekket de kvalitative intervjuene en helt annen virkelighet: Dårlig utforming med tanke på luft, lyd og lys skapte et miljø som føltes trangt og uegnet, til tross for at det var mer enn nok fysiske arbeidsplasser. Konsekvensen var at mange ansatte foretrakk hjemmekontoret, noe også dataen om tilfredshet i spørreundersøkelsen understøttet.

Ved å kombinere disse metodene avdekket vi skjulte utfordringer som ikke kom frem i én enkelt datakilde. Denne innsikten ga ledelsen mulighet til å handle på flere nivåer:

  • Gjennomføre strakstiltak for å umiddelbart forbedre arbeidsmiljøet.

  • Optimalisere romutformingen med fokus på bedre luftkvalitet, akustikk og belysning.

  • Øke bruken av underutnyttede soner ved å tilpasse dem til nye arbeidsmåter.

  • Skape en arbeidsplass som inspirerer til engasjement– der ansatte ønsker å være, ikke bare må.


Hva betyr dette for organisasjoner?

Dersom man kun baserer seg på én datakilde – for eksempel antall brukte arbeidsstasjoner – kan man lett overse kritiske faktorer som påvirker trivsel, effektivitet og tilstedeværelse. Her kommer vår styrke inn: Vi kombinerer tall og innsikt fra mennesker for å gi et helhetlig bilde av arbeidsmiljøet. Denne metodikken gir et solid grunnlag for å iverksette målrettede og effektive tiltak. Vår tilnærming handler om mer enn tall – den handler om hvordan mennesker faktisk opplever arbeidsplassen. Vi ser helheten, avdekker skjulte utfordringer, og sikrer at de blir løst. Resultatet er bærekraftige, effektive kontormiljøer hvor ansatte både trives og presterer sitt beste.

Forrige
Forrige

Djevelen i detaljene

Neste
Neste

Nettverksseminar: Hvordan bruker vi kunnskap og tall om kontoret til strategisk arealforvaltning?