Bør vi kvitte oss med åpne landskap?
Negative overskrifter knyttet til dette åpne kontorlandskapet dukker til stadighet opp. Men hva er egentlig et åpent kontorlandskap?
"Ansatte hater det - og sjefene sparer seg til fant" (DN 29.08.14)
"Vi forstyrres mest i åpne kontorlandskap" (DN 04.06.15)
"Forskere slakter åpne kontorlandskap" (E24 22.12.13)
Assosiasjonene er ofte slik: et stort rom, gjerne en hall, tettpakket med kontoransatte på rekke og rad og med et høyt støynivå - folk som prater, telefoner som ringer (ofte fasttelefoner av en eller annen grunn), kopimaskinen som durer, og kaffemaskinen som piper. Det er ingen steder å trekke seg tilbake, og du ser folk tilbringer lengre tid på toalettet bare for å få en liten pause. Noen sitter med hørselvern. Legg til noen trafikkerte gangsoner rundt pultene, dårlig luft-, lys- og lydforhold, så har vi et enda bedre bilde.
La oss være enige om en ting - dette er definitivt ikke et bilde på gode kontorløsninger, og jeg unner ingen å tilbringe sin arbeidsdag slik. Beskrivelsen er selvsagt noe overdrevet, men det er ikke langt unna løsninger vi ser litt for ofte. Og ikke minst: det er en assossiasjon til åpne kontorlandskap som mange har.
La oss beskrive en annen situasjon: en avdeling på 8 personer sitter i grupper på 4 i et lyst område skjermet fra støyende maskiner, trafikkerte gangsoner og bråkete sosiale soner. De har det romslig rundt plassen sin, gjerne rundt 6 kvadratmeter per plass. De har rikelig med dagslys og utsyn, god akustikk, topp luftkvalitet og en god romtemperatur.
Tre av dem sitter i et møterom et annet sted på bygget eller ute, en sitter på et stillerom for å fullføre en rapport, og en person har slengt seg ned i sofastolen. De tre som sitter igjen på pultene sine jobber med hvert sitt med normal arbeidsro, men har muligheten til å både enkelt og raskt spørre hverandre om hjelp til ulike saker, planlegge og gjennomføre felles arbeidsoppgaver, og ikke minst løpende holde seg oppdatert på hva de andre holder på med.
Vi må kunne si at denne beskrivelsen av en løsning er ganske annerledes enn den forrige. Likevel får de begge komme i kategorien åpne kontorlandskap - selv i forskningssammenheng. Som om vi skulle holde en Lada for det samme som en Tesla, nemlig "bil", uten å beskrive kvalitetsforskjellene.
Det finnes fremdeles ikke forskning i norsk kontekst som viser at gode, åpne løsninger (kall det gjerne gruppeløsninger) er kontra-produktive og sykdomsfremkallende, selv om det ofte fremstilles slik i media. Men vi ser at store kontorhaller (20+) med ellers dårlige kvaliteter i lyd-, lys-, og luftforhold, klart kan ha negative effekter.
Av de som sitter i såkalte åpne kontorlandskap, finner vi like mange som trives med dette og som ikke ønsker seg en annen løsning, som de som sitter på cellekontor. Svært mange - i norske organisasjoner - rapporterer om økt teamfølelse, lavere terskel for samarbeid og enklere kommunikasjonsflyt, forutsatt gode, moderne løsninger med gode kvaliteter.
Svært få går bort fra åpne kontorløsninger etter innføringen. I de få tilfellene vi vet om har det vært løsninger som har hatt åpenbart dårlige kvaliteter. Selv i organisasjoner hvor en går fra åpne landskap og til såkalt "free seating" og "clean desk" ser vi også at hver enkelt ansatt opplever en økt (selvevaluert) produktivitet og trivsel i lokalene - forutsatt at det er gode løsninger med mye variasjon i form av både samhandlingsplasser og tilbaketrekningsmuligheter - og ikke minst at innemiljøet er godt (lys, luft, lyd).
Her har vi i Norge langt høyere krav og standard til bygg og areal enn i andre land, hvor forskningsartikler ofte hentes fra. Dagens arbeidsliv er preget av mobilitet, varierte arbeidsoppgaver, samhandling og digitalisering. Det er naturlig at kontorlokalene, som arbeidets infrastruktur, understøtter dette. Men alternativene står ikke mellom cellekontor eller åpent kontorlandskap.
Det er en rekke kvaliteter som vil påvirke om det er gode eller dårlige løsninger. Og la det ikke være tvil: åpne kontorlandskap med dårlige kvaliteter bør vi definitivt kvitte oss med.